På lederstimuli i begynnelsen av september fordypet vi oss i verdien av det umulige i våre respektive prestasjonsmiljøer. Hvordan vi som ledere forholder oss til det ”umulige”? Hvordan møter vi de store utfordringene?

Alle delte tenkesett og praksis med hverandre, både i samtale og i praktisk arbeid.

I møte med store utfordringer må man i likhet med i kreative prosesser, sette av tid og rom til å tenke, til å planlegge, vurdere og prioritere. Man må lukke døren for en tid, blokke ut kalenderen, etablere tenke-torsdager, påpeker flere ledere. Tenke sammen med andre som tenker annerledes. Om å få nye impulser, gjerne utenfra. Bryte opp de vanlige relasjonene og etablere nye. Dette knyttes også til å bygge gode lag og team. I ensomhet fremstår flere ting som umulig, men sammen med andre løser det umulige seg opp, og blir overkommelig. Tesla eksempelet, når man skulle bygge den umulige bilen, satte man ikke sammen de flinkeste bilingeniørene, men man satte sammen spisskompetanse på delelementene, komponentene til det som trengtes for å skape den ultimate bilen, de som ikke hadde laget en hel bil tidligere.

Saken fortsetter under bildet

Ordenes kraft ble påpekt. Kanskje bytte ut det ”umulige” med det ukjente rommet, det som ikke er gjort ennå. Slik kan man snu tenkesettet til et offensivt ønske om finne og ta dette rommet – mulighetsrommet.

Det umulige knyttes til risiko og frykt for det ukjente og for å mislykkes. Kan man etablere trygghet og aksept for risiko, og gjøre feil, ja, til og med bygge opp under personer og miljøer med vilje til risiko. Risiko har både oppside og nedside i seg.

Anerkjenne det som faktisk er umulig, og gå rundt, eller finne andre løsninger. Dette er prioritering av tid og ressurser. Kraft og energi er også en ressurs. Ikke alle dører som er halvt åpne, eller kan hende nesten lukket, trenger tvinges opp delte Birgit Skarstein fra egen erfaring som utøver.

Det er også etiske refleksjoner som må tas, i jaget etter å gjøre det umulige mulig. Disse dilemmaene sees stadig i utvikling og forskning, og i prioritering av knappe ressurser, og kanskje ekstra der hvor grunnleggende verdier og selve livet er under press.

Prestasjonskonferansen 2016 satt fokus på skape og skapetrang, som en viktig indikator og driver i gode prestasjonsmiljø. I ”skape” ligger innovasjon og kreativitet, se og utnytte mulighetsrom, det umuliges kunst og det å være en del av noe større enn en selv. I Olympiatoppens prestasjonsklynge fortsetter vi i skapelsens år på alle våre arenaer ennå noen uker.