“Jeg spør og graver fordi jeg vil vite hvordan jeg kan hjelpe deg”

Av: Helene Olafsen.
Palo Alto I Silicon Valley 12.mai.

– En svart kaffe takk!
– Værsågod.

Den er allerede betalt av han som var foran deg I køen.

Avslappet kledde og smilende mennesker spiser organisk lunsj og bruker ord som “unicorns” “traction” “3D-printing”og “fo-mo”.

Hva kan en snowboarder og en skikjører lære av entrepenørene I Silicon Valley?

Ganske mye. “Times ten”.

Sky is not the limit. Syv prosent vekst I måneden ender ikke på 100%. Og du må vise den veksten for å komme noen vei her i dalen. Hva hvis du feiler? Da lærer du av det og gjør det bedre neste gang. Learning by burning.

Til Nordic Innovation House kommer de som tror de har det nye store. De som VET de har det nye store. Drømmerne og “do-erne”. Ideas are commodities, execution is not.

Som toppidrettsutøver risikerer du mye. Noen vil si alt. Men, som Zuckerberg påpeker; “The biggest risk is risking nothing at all”.

Penger? Sekundært. Del av målet, men ikke motivasjonen. Alle vil “make the world a better place”. Alle vil vise og føle at målsettingen er nådd. Men så kommer det nye mål. Så begynner man på nytt. Så velger man å forelske seg på nytt.

Hjulet finnes stort sett ikke opp på nytt her. Man vil ofte fortsatt til Rom, men man finner opp en ny vei. Den beste veien.

Skikjøreren og snowboardkjøreren har etter første dag i Silicon Valley fått en haug med inspirasjon, LinkedIn-kontakter, businessideer og et sterkt ønske om å ha Stanfords treningsfasiliteter. Men det viktigste vi har lært er at inngangsspørsmålet må endres.

Spørsmålet er hvordan skikjører en og Snowboardkjøreren kan hjelpe entrepenørene I Silicon valley. Hvordan vi kan vi “pay it forward”?